Economy

Pilaren fokuserer på utdanning, jobbskaping og utvikling av virksomheter for at flest mulig skal ha en arbeidsplass å gå til. Det er i sin tur avgjørende for å bekjempe fattigdom og utjevne ulikheter.

Aldersstruktur og sysselsetting
Figur 1 og 2:
Andelen personer i yrkesaktiv alder har gått ned i de tre nordligste fylkene og på landsbasis. Parallelt har andelen sysselsatte i befolkningen gått opp. Ved utgangen av 2020 var rundt 67 prosent av den arbeidsføre befolkningen i Troms og Finnmark i arbeid, som var 1 prosentpoeng høyere enn snittet for Nordland og Norge.  

Det er en større andel menn i arbeidslivet enn kvinner. Størst andel av de som jobber finner vi innenfor aldersgruppen 25-66 år.

Figur 3:
I 2019 jobbet nesten én av fire innenfor salgs- og serviceyrker. Det var også innenfor disse yrkene nesten halvparten av  alle i aldersgruppen 15-24 år jobbet innenfor. I underkant av én av fire jobbet videre innenfor profesjonsyrker, som for eksempel sykepleier- og læreryrket.  I tillegg jobbet én av ti jobbet innenfor tekniske- og ingeniørfag, og nesten like mange som håndverkere.  Andelen innenfor de ulike yrkesgruppene er i liten grad endret siden 2015.

Figur 4-6:
Tabell… og figur…  under gir en mer detaljert oversikt over hvilke yrker sysselsatte har i Nord-Norge og på landsbasis. Oversiktene er basert på ILO`s standard for yrkesklassifisering; ISCO-08, som klassifiserer hvert yrke i henhold til fire ulike nivå.

Figur 7 og 8:
I overkant av 10 prosent av befolkningen i Norge mottok uføretrygd tredje kvartal 2021. Både i Troms og Finnmark og i Nordland er andelen høyere, og ligger henholdsvis 1 prosentpoeng og 3,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Innad i landsdelen er det likevel store forskjeller. Mens nesten 20 prosent var uføretrygdet i Dyrøy og Gratangen, gjaldt det samme for henholdsvis 7,4 prosent og 8 prosent i Bardu og Tromsø.

Andelen uføretrygdede øker gradvis med alder og er i aldersgruppen 50 og oppover høyere enn snittet for fylkene og landet som helhet.

Dårlig helse er en viktig årsak til at folk blir uføretrygdet, som for den enkelte ofte innebærer redusert livskvalitet. For samfunnet innebærer det at folk ikke er i jobb tap av verdifull arbeidskraft og verdiskaping.

Arbeidsledighet
Korona-pandemien og innføringen av strenge smitteverntiltak førte til rekordhøy arbeidsledighet i mars 2020. Fram til da hadde arbeidsledigheten ligget på et lavt nivå i Troms og Nordland, som begge hadde en ledighet under  landsgjennomsnittet. I Finnmark var ledigheten høyere enn på landsbasis.

På sitt høyeste lå arbeidsledigheten i Troms og Finnmark på 9,6 prosent, og i Nordland på 8,5 prosent, som fortsatt var under snittet for landet.  Den relativt lave arbeidsledigheten i nord fortsatte også når ledigheten gradvis gikk ned. I november 2021 lå ledigheten på omtrent samme nivå som før pandemien. I Nordland og Troms og Finnmark lå den på 1,6 prosent, mens den var 2,1 prosent på landsbasis.  

Utdanning
Utdanning er en viktig investering i fremtiden. Den gjør at en stiller sterkere på arbeidsmarkedet, samtidig som deltakelse i arbeidslivet gjør en bedre i stand til å forsørge seg selv og virker positivt inn på den enkeltes materielle levestandard. Utdanning og arbeidsdeltakelse påvirker også andre dimensjoner innenfor velferd, som helse og levealder. Utdanning er dermed med på å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet og gi grunnlag for sosial mobilitet.

Dagens globalisering påvirker de fleste næringer og fører til stadig sterkere konkurranse, med høye krav til produktivitet, effektivitet og kompetanse. I denne sammenhengen blir utdanning et konkurransefortrinn for innovasjon, økonomisk utvikling og vekst.

Figur 1 – side 1 (tallene er fra 4. kvartal):

Fra 2016-2020 økte andelen sysselsatte med høyere utdanning i alle fylkene i Nord-Norge.

Troms er fylket i nord med høyest utdanning blant sysselsatte.  I fjerde kvartal 2020 hadde nesten 40 prosent av alle sysselsatte utdanning på universitets- eller høgskolenivå i dette fylket. Det var ett prosentpoeng under landsgjennomsnittet, men 6 prosentpoeng over nivået i Nordland og Finnmark.

Det er særlig den høye andelen sysselsatte med lang universitets- og høgskoleutdanning, som gjør at Troms skiller seg ut fra de øvrige fylkene i Nord-Norge

I overkant av en fjerdedel av befolkningen i de nord-norske fylkene har kortere universitets- og høgskoleutdanning, der vi også finner mange profesjonsutdanninger. I Nordland og Finnmark hadde 6 av 10 på dette utdanningsnivået utdanning innenfor undervisning- eller helse- og omsorgsfag. Det var en litt større andel enn i Troms.

Det er i Nordland vi finner den største andelen sysselsatte som har videregående skole, som høyest fullførte utdanning. Av disse har 40 prosent valgt tekniske yrkesfag, som for eksempel elektro-, rørlegger-, bygg- eller anleggsfag.

Finnmark er fylket med størst andel sysselsatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå.

Figur 2

Utdanning er en viktig investering i fremtiden både for å få god jobb og god inntekt. Det er derfor viktig at gutter og jenter har de samme mulighetene til å få høyere utdanning. I 2020 var det langt flere kvinnelige sysselsatte enn mannlige sysselsatte med høyere utdanning.

I 2020 hadde nesten sju av ti mannlige arbeidstakere i Nord-Norge videregående skole som høyeste utdanningsnivå, mens i overkant av fem av ti kvinnelige arbeidstakere hadde det samme. Andelen med dette utdanningsnivået i Nord-Norge er høyere enn snittet på landsbasis, det gjelder både for menn og kvinner.

Fra 2011-2020 gikk andelen sysselsatte med utdanning opp til videregående nivå ned på landsbasis og i de tre nordligste fylkene. Både i Nordland og Troms gjaldt nedgangen både grunn- og videregående skole, og der nedgangen var størst for kvinner. I Finnmark gjaldt nedgangen grunnskole, men der andelen med videregående skole økte litt for menn.

Parallelt har andelen med høyere utdanning økt i samme periode, der økningen har vært størst for kvinner.

Langt flere kvinnelige enn mannlige sysselsatte hadde universitets og høgskoleutdanning på inntil fire år i 2011; ett bilde som styrket seg de neste ti årene.  I 2020 hadde nesten 35 prosent av alle kvinnelige sysselsatte i Nord-Norge dette utdanningsnivået; mens andelen for menn var rundt 18 prosent. Forskjellen mellom menn og kvinner var særlig stor i Finnmark.

Motsatt var det en større andel sysselsatte menn enn kvinner, som i 2011 hadde universitets- og høgskoleutdanning på mer enn fire år. Dette bildet endret seg de neste ti årene. I 2020 var det henholdsvis 8,5 prosent mannlige arbeidstakere og 11 prosent kvinnelige arbeidstakere i Nord-Norge med dette utdanningsnivået

Figur 3
Det er gjennomgående langt flere menn som har utdanning fra fagskoler enn kvinner. Dette er korte yrkesrettede utdanningsløp innenfor ulike fagfelt, som enten bygger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev eller studieforberedende utdanningsprogrammer.

Figur 5
Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av skalapoeng og fordeling på tre nivåer for 5. trinn.

Fra 2015-2021 er det små endringer i gjennomsnittlige skalapoeng i de tre fagene: engelsk, matematikk og lesing. Det gjelder både i Nord-Norge og på landsbasis, men der snittet i Nordland, Troms og Finnmark ligger under landsgjennomsnittet. De siste årene er forskjellene mellom snittet på landsbasis og fylkene i Nord-Norge redusert.

Guttene har gjennomgående høyere skalapoeng i engelsk og matematikk enn jentene, mens jentene scorer høyest på lesing. 

De nordnorske fylkene har en større andel elever på laveste mestringsnivå (mestringsnivå 1) enn landet som helhet. Samtidig gikk andelen på dette nivået i Finnmark markant ned fra 2018-2019 og til 2019-2020. Motsatt har fylkene i landsdelen en lavere andel elever på det høyeste mestringsnivået enn landsgjennomsnittet (mestringsnivå 3).

FoU, innovasjon og omstilling
Figur 1:

Forskning gir ny kunnskap, som er avgjørende for at vi skal skape et mer bærekraftig samfunn og næringsliv.

Andelen bedrifter med forskning og utvikling, som del av sin virksomhet, har i perioden 2010-2019 vært mindre i de tre nordligste fylkene enn for landsgjennomsnittet. Mens andelen for landet som helhet var 20 prosent i 2019, var tilsvarende andel i Nordland, Troms og Finnmark på henholdsvis 15 prosent, 16 prosent og 12 prosent.  Andelen bedrifter med FoU-virksomhet har variert mye i de tre nordligste fylkene i denne perioden, men der både Troms og Finnmark har en høyere andel i 2019 sammenlignet med 2010.

I 2019 lå det egenutførte FoU-arbeidet i bedriftene i Troms på 23 000 kr per sysselsatt, mens tilsvarende tall for Nordland og Finnmark var på henholdsvis 19 000 kr og 12 000 kroner. Næringslivet i de tre nordligste fylkene var dermed blant de fire fylkene med lavest innsats knyttet til egenutført FoU i Norge dette året. På topp ligger Trøndelag.

Figur 2:
Jobbskaping er en grunnleggende forutsetning for å redusere fattigdom.

Adelen nye bedrifter har økt jevnt siden 2011, både i Nordland, Troms og Finnmark og for landet som helhet, men der andelen er lavere i de nordligste fylkene enn for landsgjennomsnittet. I 2020 utgjorde nye bedrifter 16,1 prosent av alle bedriftene på landsbasis. Tilsvarende tall for Nordland Troms og Finnmark var henholdsvis 14,1 prosent, 14,8 prosent og 14,5 prosent. Hovedtyngden av nyetableringer kom særlig i bedrifter med 1-4 ansatte bedrifter, men også i bedrifter med 5-9 ansatte. Det reflekterer også størrelsen på bedrifter i Nord-Norge, der en stor andel ligger innenfor disse segmentene.

Andelen nyregistreringer har også økt gradvis i perioden 2011-2020, og ligger litt høyere enn andelen nyetableringer. Størst andel nyregistreringer finner vi innenfor de minste bedriftene.

Svært få bedrifter opplever å få nye eiere. I 2020 gjaldt det under 1 prosent av alle bedriftene i Nordland, Troms og Finnmark, og på landsbasis. De fleste eierskiftene finner sted i de minste bedriftene.

Verdiskaping

Side 1 og 2:

Nord-Norge har hatt en høyere prosentvis vekst i verdiskaping de ti siste årene enn landet som helhet.

Basert på 2010-nivået har veksten vært sterkest i Troms, med en økning på 61,5 prosent. Tilsvarende tall for Finnmark og Nordland var på henholdsvis 56,5 og 48,4 prosent.

Fiskeri og havbruk er de viktigste driverne til veksten i hele perioden, der verdiskapingen er spesielt høy i Nordland.

De nordnorske bedriftene innenfor fiskeri og havbruk står for en stadig større andel av den nasjonale verdiskapingen i disse to næringene. I 2019 utgjorde det 46 prosent av all verdiskaping innenfor fiskeri og 43 prosent innenfor havbruk.

Side 3:

Målt i antall kroner per 1000 innbygger blir bildet noe annerledes. Fortsatt har det vært en vekst i omsetning i fylkene i Nord, men nivået ligger godt under landsgjennomsnittet.  Men også i denne målestokken er veksten sterkere i Nord-Norge enn ellers i landet. For Norge som helhet økte verdiskapingen per 1000 innbygger med 770 millioner kroner i perioden 2010-2019, mens tilsvarende tall for Troms, Nordland og Finnmark var henholdsvis 1178, 1129 og 953 millioner kroner per 1000 innbyggere.

Ser vi på fiskeri og havbruk er verdiskapingen i Troms for det meste av tiden høyere enn landsgjennomsnittet. Utviklingen i Nord-Norge følger ellers i grove trekk utviklingen på landsbasis.

Målt i antall kroner per tusen innbyggere er verdiskapingen størst innenfor energiproduksjon, med finans- og forsikring på andreplass. Fiskeri og havbruk kommer på en tredjeplass når en bruker denne målestokken.

Konkurser

Side 1:
Totalt gikk 1572 bedrifter konkurs i Nord-Norge fra 4. kvartal 2016-3. kvartal 202. Mer enn halvparten av konkursene ble registrert i Nordland, og da naturlig nok i de største byene: Bodø, Rana og Narvik, der også mye næringsvirksomhet er lokalisert. Tilsvarende bilde ser vi Troms og Finnmark.

Det er innenfor bygg- og anleggsvirksomhet vi finner de fleste konkursene, dernest kommer varehandelen og serveringsvirksomhet.

Korona-pandemien og påfølgende smitteverntiltak, som blant annet førte til at butikker, hotell og serveringssteder måtte stenge i perioder, førte til at mange forventet en konkursbølge i kjølvannet av dette. Det har ikke skjedd. Fra 2. kvartal 2020 har antall konkurser i Nord-Norge vært 261, og da grovt sett innenfor de samme bransjene som ellers.

Side 2:

Ser vi på andelen konkurser sett i forhold til det totale næringslivet ligger Nord-Norge på omtrent samme nivå som ellers i landet. Fra 2016-2017 økte andelen konkurser i Nord-Norge fra 0,2 prosent til 1,1 prosent. Dernest økte andelen litt de neste to årene, men gikk ned med 0,2 prosentpoeng i korona-året 2020.

Det er store variasjoner innad de tre fylkene i Nord-Norge. Mange mindre kommuner har et begrenset næringsliv, der konkurs i én eller to bedrifter gir store utslag på konkursstatistikken.

Ser vi på bransjene, som har størst andel bedrifter som går konkurs, peker mat- og serveringssteder seg ut med en konkursrate på mellom 1,9 og 4,7 prosent. Høyest andel registrerte konkurser for denne bransjen var i 2020, men der tjenester knyttet til finansiering- og forsikringsvirksomhet hadde en høyere andel (7,6 prosent).

2021-12-1709:40 Iris Ørnhaug