Environment

Miljø- og klimamessig bærekraft handler om å bevare og bruke ressurser på land og i vann på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, i tillegg til å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Klima
Både Nordland, og særlig Finnmark, har et langt høyere klimagassutslipp enn landsgjennomsnittet.  Troms ligger på samme nivå eller under snittet på landsbasis.

Ser vi Norge under ett har CO2-utslippene gått gradvis ned i perioden 2011-2019. Utviklingen blant fylkene i Nord-Norge er ikke like tydelig.  

Utslippene i Nordland gikk ned de første årene, men har siden tatt seg opp igjen og lå i 2019 på omtrent samme nivå som i 2011. I Finnmark har utslippene gått ned fra 2016, og lå i 2019 ti prosent under nivået i 2011. Troms har økt sitt utslipp fra 2011, men da fra et lavt nivå. Utviklingen i Nord-Norge er dermed ikke entydig med på å støtte opp om Norges forpliktelse om å redusere klimagassutslippene med opptil 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået.  

Industrien står for den største andelen av utslippene i de tre nordligste fylkene. I Finnmark står industrien for mer enn 60 prosent av de totale utslippene, og der en stor andel er knyttet til petroleumsvirksomheten i Hammerfest. Det gjør også at Hammerfest topper oversikten over kommuner med høyest utslipp per innbygger i Nord-Norge.

I Nordland kom mer enn halvparten av det totale CO2-utslippet i 2019 fra industrien, der mye av utslippene er knyttet til den kraftkrevende industrien i fylket. Høyest utslipp per innbygger hadde Sørfold kommune, hvor også Elkem Salten er lokalisert. Tilsvarende er Senja kommunen i Troms med høyest CO2-utslipp, der vi også finner Finnfjord smelteverk.

I samme periode har CO-utslippene knyttet til veitrafikken gått ned, noe som har sammenheng med flere el-biler på veiene. Ser vi på utslippene per område er de langt høyere i Nordland enn i Troms og spesielt Finnmark, noe som kan ha sammenheng med at bosettingen i Nordland er noe mer spredt enn i Troms og Finnmark, ulik næringsstruktur og at fylket har mye gjennomgangstrafikk.

2021-12-1713:39 Iris Ørnhaug

Transport
Stadig flere kjører el-biler. I 2019 utgjorde el-bilene litt over 4 prosent av den totale personbilparken i Nordland, 2,9 prosent i Troms og 1 prosent i Finnmark. Likevel er det fortsatt slik at det prosentvis er mer enn dobbelt så mange el-biler på landsbasis som i Nordland. I Nord-Norge er det i Nordlandskommunene; Bodø, Vefsn, Evenes, Narvik og Leirfjord vi finner flest el-biler per 1000 innbyggere.

I tråd med at flere el-biler har kommet på veiene, har klimagassutslippene per innbygger gått ned. I 2011 sto bilparken for utslipp av 1,27 tonn CO2 per innbygger, mens tallet var redusert til 1,11 tonn seks år senere. Mens privatbilene forårsaket størst andel CO-utslipp i veitrafikken i 2011, sto tyngre kjøretøy for den største andelen av klimagassutslipp ti år senere.

Energi
En stabil energitilførsel er en forutsetning for næringsutvikling og jobbskaping, og dermed helt sentralt for å avskaffe fattigdom. 

Vannkraft er den viktigste energikilden til elektrisk kraft, både i Nord-Norge og på landsbasis. I de siste årene har flere nye energikilder kommet til, som jordvarme og vindkraft. Mens vannkraft sto for 92 av all elektrisk energiproduksjon i 2010 sto den for 88 prosent i 2019.

I Nord-Norge er produksjonen av elektrisk kraft høyere enn konsumet, men der det er store forskjeller mellom fylkene. Både Finnmark, og spesielt Troms, konsumerer mer enn de produserer, og må derfor importere kraft.  Nordland har derimot kraftoverskudd, og konsumerer rundt to tredjedeler av produksjonen. Resten eksporteres ut av fylket. I perioden 2010-2019 har dessuten konsumet økt i alle de tre nordligste fylkene og på landsbasis, men der økningen har vært størst i Finnmark med 20 prosent.

Fordelingen av kraft mellom de ulike konsumentgruppene har holdt seg relativt stabilt i perioden 2010-2019. I 2019 gikk mer enn en tredjedel av kraftkonsumet til kraftintensiv industri, og mer enn en fjerdedel gikk til husholdninger og jordbruk. I tillegg gikk mye av konsumet til ulike bygg og byggeprosjekt, og til gruvedrift.

Det er husholdningene i Finnmark som bruker mest elektrisk kraft, etterfulgt av Troms og Nordland. Samtlige fylker ligger godt over landsgjennomsnittet. I perioden 2010-2019 økte dessuten strømforbruket i husholdningene i Finnmark og Nordland. I Troms og på landsbasis gikk strømforbruket ned.

Lave vintertemperaturer sammen med lengre vintre bidrar til å forklare at strømforbruket i Nord-Norge er høyere enn på landsbasis. De samme faktorene er med å forklare forskjellene innad i landsdelen.

Forbruk
Forbruk setter press på naturressurser og bidrar til forurensning og tap av naturmangfold. Det er derfor viktig at forbruket går ned.

I grove trekk er det slik at folk i Nord-Norge kaster mindre husholdningsavfall per innbygger enn landsgjennomsnittet. I Nord-Norge er det folk fra Nordland som kaster mest. I 2020 kastet hver innbygger i Nordland 116 kg mer husholdningsavfall enn hver enkelt innbygger i Troms og Finnmark.

Samtidig leverer husholdningene i Nordland langt mer av husholdningsavfallet til materialgjenvinning enn husholdningene i Troms og Finnmark, og landsgjennomsnittet. I Nordland går i overkant av 40 prosent til gjenvinning.

Fra 2015-2020 økte Troms, og særlig Finnmark, gradvis sin andel husholdningsavfall som går til gjenvinning. Likevel lå Troms og Finnmark sju prosentpoeng under snittet for Nordland. Også snittet på landsbasis har økt i samme periode, og lå omtrent på samme nivå som Nordland i 2020.

Vann og avløp
De aller fleste husholdningene i Nord-Norge er tilknyttet kommunale anlegg for vannforsyning.

Det fins flere indikatorer på vannkvalitet, der vi har vi tatt for oss disse fire: farge, intestinale enterokokker, E.coli og PH. Vannkvaliteten er gjennomgående høy i de tre nordligste fylkene, med noen variasjoner fra år til år som er knyttet opp til enkeltkommuner.

Samtlige fylker i nord har høyere utslipp av fosfor og nitrogen fra avløpssektoren enn landsgjennomsnittet. Nordland, Troms og Finnmark er alle havbruksfylker, som nok er en viktig forklaringsfaktor for at utslippene i disse fylkene er høyere enn på landsbasis.